Formålet er her primært å identifisere viktige mønstre for datautveksling med tanke på samhandlingsevne, som utgangspunkt for videre arbeid med nasjonale referansearkitekturer og veiledning til valg mellom alternativer. Det er samtidig ønskelig å etablere et begrepsapparat som kan fungere for bedre koordinert videreutvikling av referansearkitekturene innen samhandling, datadeling og datautveksling på tvers av sektorene.